Det ble ikke akkurat boller, smiler han.
Jeg startet på Ivar Halvorsens bakeri den dagen jeg fylte 15 år, men gikk lei, så etter noe nytt, og via en bekjent sendte jeg en åpen søknad til ELIQUO (den gang Enwa).
Unge Reidulf hadde aldri tatt i en vinkelsliper, men var glad i å jobbe, ivrig på å lære, og gutta på verkstedet bet seg merke i lærlingen.
Trygt og godt
Det første minnet jeg har fra den gangen, er at det var trygt og godt her. Og jeg liker ting som er trygt.
Ved siden av jobben, tok han opp fag. Til slutt hadde han også fagbrev som industrirørlegger, ble fast ansatt, og reiste landet rundt for å sveise rør.
I dag leder han selv verkstedet.
Min jobb er å tilrettelegge slik at de andre får gjort den jobben de skal gjøre. Det er mye som skjer, mange telefoner, og mye som må tas på sparket. Men jeg trives med å jobbe med mennesker, også når det tårner seg opp til konflikter som må løses, forklarer Reidulf, som i tillegg til lederjobben på verkstedet er hovedverneombud i bedriften.
Hver dag minner han seg selv på hvordan det var å være ny og lærling i Enwa, på støtten han fikk fra de eldre gutta.
Inkluderer alle
Som lederen deres prøver jeg å gi de ansatte den samme tryggheten som jeg selv opplevde, understreker han.
De beste løsningene kommer vi alltid fram til i fellesskap. Vi må inkludere, og skape en ramme der alle tør å si meningene sine. For folk er forskjellige, og det er ikke alltid at de som roper høyest har mest å si.
Selv beskriver han sin egen jobbhverdag som variert og innholdsrik.
Jeg trives veldig godt, og derfor har jeg også blitt her i alle disse åra, sier han.
Det var høyt tempo på bakeriet også, og jeg synes fortsatt at det er moro å lage mat hjemme, men jeg kommer nærmere menneskene i denne jobben, og det er bra for meg. Jeg har ingen planer om å gjøre noe annet.